Elisabeth var datteren til Kong Henry 8. og Anne Boleyn. Hun var interessert i kunst og vitenskap etter renessansens skikk. Hun blir også kalt "Jomfrudronningen", fordi hun aldri giftet seg eller fikk barn. Som person var hun bestemt, og dyktig til å ta gode beslutninger og kontrollere landet sitt. Hun var også intelligent, hun kunne opptil flere språk. En av hennes største prestasjoner i løpet av hennes regjeringstid, var å beseire Spania under Filip 2. av Spania, da den Spanske Armada ble sent for å angripe England i 1588.
Hun døde i 1603.
Prestasjoner
Den perioden Elisabeth regjerte blir kalt for gullalderen, og det er ikke uten grunn. Perioden var et høydepunkt i Tudortiden, som begynte på 1400-tallet. For i begynnelsen av Tudortiden var England et underutviklet land, i alle fall sammenlignet med Spania, Frankrike og Italia. Men under Elisabeth snudde det fort.
Den største trusselen mot dronningen var det faktum at hennes kusine Maria Stuart, levde i kongeriket. Opprørske adelsmenn hadde fått henne til å forlate tronen i Skottland. Hun flyktet da tryglende til England. Elisabeth holdt Maria innestengt på ulike slott, hun forsto at Maria kun var ute etter etterfølgerrollen. Det kom i alle fall frem da det ble forelagt beviser for Marias samtykke til en sammensvergelse med sikte på å myrde dronningen av England. Maria ble henrettet i 1587.
 |
| Den spanske armadas nederlag |
Englands største rival var Spania. Konflikten eksploderte i årene 1585-1604. Filip II av Spania mente at han hadde retten på den engelske trone da Maria Tudor/Maria den blodige (må ikke forveksles med Maria Stuart) hadde testamentert den til ham. Filip prøvde derfor i 1588 å invadere England med Den spanske armada, som ble slått tilbake i et berømt sjøslag. Etter planen skulle den spanske Armada eskortere Parmas styrker fra Nederland til den engelske kyst. Men Armadaen ble stoppet i en blokade. I kanalen forfulgte engelske skipsstyrker de spanske skipene, satte dem ut av spill og påførte dem store skader.
Men lykken snudde fort ved et uheldig angrep på Spania året etter. Deretter støttet Spania de irske katolikker i en utmattende geriljakrig mot England som førte til flere nederlag. Krigen hadde en ødeleggende effekt på det engelske skattekammeret, og økonomien som Elisabeth forsiktig forbedret som Englands overhode. Men selv om det hadde en ødeleggende effekt, var fortsatt økonomien bedre etter katastrofen enn den var før Elisabeth fikk tronen. Engelsk kolonisering og handel slet helt fram til signeringen av Londontraktaten av 1604, året etter Elisabeths død. Dette markerte avslutningen på den spansk-engelske krigen.
Hennes betydning
Det at Elisabeth fikk kronen var opphavet til Englands gullalder. Freden og veksten under hennes regime førte til den gode utviklingen som begrunnet begrepet "gullalder". Det var fred mellom katolikker og protestanter, og hennes skattepolitikk fjernet den nasjonale gjelden i 1574. Og det at Elisabeth valgte å dempe de religiøse forfølgelser som tidligere skjedde (forfølgelsen av katolikker under Henrik VIII og Edvard VI, og av protestanter under Maria I av England), hadde en modererende effekt på samfunnet.
Den fryktinngydende spanske Armada ble slått tilbake av en kombinasjon av dårlige værforhold og engelsk dyktighet. Seieren til England gjorde det slutt på Spanias overlegenhet til sjøs. Seieren skapte en dyp nasjonal stolthet i det engelske folk. Elisabeth ble sett på som en gudinne. Og en dypere nasjonal bevissthet førte til en eksplosjon av skapende aktivitet. Den nådde til høydepunkt i Shakespeares teaterstykker.
Elisabeth etablerte en engelsk kirke som var med på å forme den nasjonale identiteten, den som vi finner igjen i dag. Til tross for at Elisabeth I er kjent for en ganske forsiktig utenrikspolitikk, har hennes regime økt Englands status i utlandet. England kunne nå måles på lik linje som Spania, Frankrike og Italia. "Hun er kun en kvinne, kun hersker på halvparten av en øy," sa pave Sixtus V, "og likevel er hun fryktet over Spania, av Frankrike, av keiserdømmer, av alle".
Den gamle dronningen, sminket og med parykk og fantasifulle klesdrakter, tjente som et levende symbol på landets nye storhet. Under utstafferingen gjemte det seg en slu og ubøyelig kvinne. Det var hun som skapte storheten. På sin dødsseng utpekte hun endelig sin etterfølger: Jakob VI av Skottland, Maria Stuarts sønn.
Sitat: (http://no.wikipedia.org/wiki/Elizabeth_I_av_England#Arv_og_etterm.C3.A6le)
Spørsmål
1. Hvem var Elisabeth I?
Men lykken snudde fort ved et uheldig angrep på Spania året etter. Deretter støttet Spania de irske katolikker i en utmattende geriljakrig mot England som førte til flere nederlag. Krigen hadde en ødeleggende effekt på det engelske skattekammeret, og økonomien som Elisabeth forsiktig forbedret som Englands overhode. Men selv om det hadde en ødeleggende effekt, var fortsatt økonomien bedre etter katastrofen enn den var før Elisabeth fikk tronen. Engelsk kolonisering og handel slet helt fram til signeringen av Londontraktaten av 1604, året etter Elisabeths død. Dette markerte avslutningen på den spansk-engelske krigen.
Hennes betydning
Det at Elisabeth fikk kronen var opphavet til Englands gullalder. Freden og veksten under hennes regime førte til den gode utviklingen som begrunnet begrepet "gullalder". Det var fred mellom katolikker og protestanter, og hennes skattepolitikk fjernet den nasjonale gjelden i 1574. Og det at Elisabeth valgte å dempe de religiøse forfølgelser som tidligere skjedde (forfølgelsen av katolikker under Henrik VIII og Edvard VI, og av protestanter under Maria I av England), hadde en modererende effekt på samfunnet.
 |
| William Shakespeare |
Elisabeth etablerte en engelsk kirke som var med på å forme den nasjonale identiteten, den som vi finner igjen i dag. Til tross for at Elisabeth I er kjent for en ganske forsiktig utenrikspolitikk, har hennes regime økt Englands status i utlandet. England kunne nå måles på lik linje som Spania, Frankrike og Italia. "Hun er kun en kvinne, kun hersker på halvparten av en øy," sa pave Sixtus V, "og likevel er hun fryktet over Spania, av Frankrike, av keiserdømmer, av alle".
Den gamle dronningen, sminket og med parykk og fantasifulle klesdrakter, tjente som et levende symbol på landets nye storhet. Under utstafferingen gjemte det seg en slu og ubøyelig kvinne. Det var hun som skapte storheten. På sin dødsseng utpekte hun endelig sin etterfølger: Jakob VI av Skottland, Maria Stuarts sønn.
Sitat: (http://no.wikipedia.org/wiki/Elizabeth_I_av_England#Arv_og_etterm.C3.A6le)
Spørsmål
1. Hvem var Elisabeth I?
2. Hvem var Elisabeth I største fiende? Hva skjedde i 1588?
3. Hvilken arv finner vi fra Elisabethansk tid i dag?
4. Hvorfor blir Elisabethansk tid kalt Englands gullalder?
Kilder og kildekritikk
Illustrasjonskilder
3. Hvilken arv finner vi fra Elisabethansk tid i dag?
4. Hvorfor blir Elisabethansk tid kalt Englands gullalder?
Kilder og kildekritikk
Illustrasjonskilder
- http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/eb/Elizabeth_I_in_coronation_robes.jpg/220px-Elizabeth_I_in_coronation_robes.jpg
- http://www.literarygenius.info/images/aaa-queen-elizabeth-1st.jpg
Nedlastningsdato: 02.01.13
- http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Loutherbourg-Spanish_Armada.jpg
- http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Elzbieta_przyjmuj_ca_ambasador%C3%B3.jpg
Nedlastningsdato: 11.01.13
Nedlastningsdato: 16.01.13
Informasjonskilder
Informasjonskilder
- De skapte historie, Heradstveit, Per Øyvind, Faktum Forlag A/S, Oslo 1996
- Tidslinjer VG2, Eliassen, Engelien, Eriksen, Grimnes, Skovholt, Sprauten,H. Aschehoug & Co, 2007
- http://www.historieklubben.no/index.php?ID=Bok&counter=135
- http://no.wikipedia.org/wiki/Elisabethansk_tid
- http://no.wikipedia.org/wiki/Tudortiden
- http://snl.no/Elizabeth_1
Nedlastningsdato: 06.12.12
Det å finne kilder til en slik oppgave kan være krevende, og det tar tid. Det er mye som må tas hensyn til for å finne gode og troverdige kilder.
For å finne mine kilder, måtte jeg se på:
- Hvem som har skrevet informasjonen
- Hva slags innhold det er
- Når informasjonen ble laget
- Hvor informasjonen er publisert
Likevel kan det være vanskelig å vurdere troverdigheten i informasjonen. For alt jeg vet kan alt være tøys og fjas. Det er derfor viktig å være kritisk. Jeg stiller spørsmål:
- Er forfatterens kvalifikasjoner oppgitt? Som utdanning, stilling, posisjon osv?
- Finnes det grammatiske feil?
Bøker er ofte de mest troverdige og sikre kildene. Bøker kvalitetssikres før de utgis, og er derfor gode kilder. Derfor fikk jeg mye ut av boken "De skapte historie" som ble utgitt i 1996. På en annen side er internettet stort og det finnes massevis av god informasjon her også. Det er noe mer krevende og finne sikre kilder. Ved å følge punktene over kom jeg fram til informasjonen jeg trengte.
Store Norske Leksikon er et nettleksikon, og derfor en sikker nettside. Det samme med Wikipedia, selv om noen artikler må tas med en klype salt. Alle kan publisere innlegg her, og selv om de blir sjekket er det ikke alltid alt må bli slukt rått. Jeg har opplevd flere artikler med skrivefeil og usaklig innhold. Men jeg valgte å stole på de kildene jeg fant om Elisabeth I, fordi de virket for meg troverdige.
I tillegg til nettleksikonene fant jeg en bok, hvor det sto en del informasjon om min historiske person i beskrivelsen av boken. I og med at det er en bok, tar jeg det som en sikker kilde.
Store Norske Leksikon er et nettleksikon, og derfor en sikker nettside. Det samme med Wikipedia, selv om noen artikler må tas med en klype salt. Alle kan publisere innlegg her, og selv om de blir sjekket er det ikke alltid alt må bli slukt rått. Jeg har opplevd flere artikler med skrivefeil og usaklig innhold. Men jeg valgte å stole på de kildene jeg fant om Elisabeth I, fordi de virket for meg troverdige.
I tillegg til nettleksikonene fant jeg en bok, hvor det sto en del informasjon om min historiske person i beskrivelsen av boken. I og med at det er en bok, tar jeg det som en sikker kilde.
